Regjeringens begrunnelse for lovendringen som medfører at det skal stilles vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp, er at en slik aktivitetsplikt anses som den beste måten å bistå søkerne med overgang til arbeidslivet. Vår empiriske undersøkelse viser at regjeringens forutsetning for å endre regelen er for svakt begrunnet fordi det i praksis er tilgangen til et tilstrekkelig antall ...

Barn har menneskerettslig krav på en forsvarlig levestandard. Oppvekst i lavinntektsfamilier medfører risiko for utenforskap og generasjonsoverføring av fattigdom, og forebyggingsog bistandsansvar påligger ulike kommunale virksomhetsområder. Vår undersøkelse i barnevernstjeneste og Nav viser at barnets rettigheter kan hemmes og fremmes av ulike forhold. Skolers organisering av kostnadsmessige ...

Barnets rett til beskyttelse skal ifølge FNs Konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen 1989) fremmes gjennom både lovgivning og myndighetsutøvelse. Både England og Norge har ratifisert barnekonvensjonen, og har nasjonale lover som skal sikre barnets beskyttelse mot vold og omsorgssvikt gjennom at bekymringsverdige forhold blir meldt fra om og undersøkt av ansvarlige myndigheter. Begge ...

I dette kapittelet retter vi søkelyset mot bruk av digital aktivitetsplan i NAVs arbeidsrettede brukeroppfølging. På bakgrunn av intervjuer med ansatte ved to NAV-kontor i Nord-Norge i perioden der aktivitetsplanen ble digitalisert og mobilitetsløsning innført, har vi undersøkt veilederes handlingsrom for individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging ved bruk av digital aktivitetsplan som ...

Sikring av den enkelte brukers rettigheter og bistandsbehov fordrer at veilederne i NAV har et visst handlingsrom til individuelle vurderinger. I dette kapittelet undersøker vi hvordan formelle organisatoriske forhold kan begrense eller øke dette handlingsrommet. Det empiriske grunnlaget er en spørreundersøkelse fra NAV-kontorene i Troms og Finnmark. Resultatene viser at de ansatte er motiverte, ...

I arbeidspakken «Handlings- og løsningsdyktige NAV-kontor» har forskerne ut fra ulike perspektiver undersøkt hvordan ansatte på NAV-kontor opplever og vurderer sitt handlingsrom for å komme fram til formålstjenlige løsninger i sitt brukerrettede arbeid. For å belyse ulike områder og implikasjoner for handlingsrom forskerne utarbeidet til sammen sju vitenskapelige arbeider. To vitenskapelige artikler ...

Ut fra problemstillingen har jeg studert vedtaksbegrunnelser knyttet til arbeidsavklaringspenger og økonomisk sosialhjelp og intervjuet veiledere ved to Nav-kontor i Nord-Norge, for å få et innblikk i hvilke hensyn som fremstår som førende i utforming av vedtaksbegrunnelser. Jeg har analysert datamaterialet gjennom menneskerettigheter, lovgivning, aktuelle lovforarbeider og rundskriv, og juridisk ...

I dette kapittelet undersøkes hvordan NAV-kontorets samarbeid med andre aktører reguleres i lovgivningen, og hvordan NAV-ansatte erfarer og vurderer sitt samarbeid, samarbeidsbehov og hva som eventuelt påvirker slikt samarbeid. Lovgivningen fremstår som relativt vag og disharmonisk angående samarbeidsplikten for NAVs statlige og kommunale del. Informantene belyser hvordan samarbeid med arbeidsmarkedet ...

Taushetspliktbestemmelser er en del av omfattende rettslig regulering som skal ivareta den enkeltes personvern. Personvern er ikke et entydig rettslig definert begrep. I NOU 2009:1, Individ og integritet – Personvern i det digitale samfunnet, definerer personvernskommisjonen begrepet «personvern» til å dreie seg om ivaretakelse av personlig integritet, herunder den enkeltes mulighet for privatliv, ...

I kapitlet oppsummerer vi antologiens bidrag og argumenterer for at utviklingen i arbeidslivet vil skape utfordringer som vil kreve kontinuerlig fagutvikling på arbeidsinkluderingsfeltet. Inkluderingskompetanse må bli utviklet ved at NAV og arbeidsplassene i større grad samarbeider om arbeidsinkludering. NAVs samfunnsmandat for å fremme overgang til arbeid krever adekvat handlingsrom og kompetanse ...